Dette bør du vite når du skal jobbe med vindfallhogst

Vindfallhogst hos Tor Kravik

Under stormen som herjet store deler av Sør-Norge høsten 2021 ble hele 1,5 millioner kubikk med skog feid over ende. For å minimere et potensielt verditap på flere hundre millioner jobber skogeierne nå kontinuerlig med å berge det som berges kan av vindfallet. En av de som har lagt ned mange arbeidstimer den siste tida er Tore Kravik fra Nummedal.

– Helt siden november og fram til nå i mars har jeg jobbet med vindfallhogst seks dager i uka og da primært i egen skog. Jeg fikk heldigvis hjelp av hogstmaskin ei uke i månedsskiftet november-desember og da fikk vi tatt unna mye av det som var lettest tilgjengelig. Nå regner jeg med å holde på et par uker til før det bare gjenstår noe smårusk som jeg skal ta unna til sommeren, forteller Tore.

Han estimerer at det er om lag tre ganger vanlig årlig hogst som er veltet over ende i løpet av denne vinteren. Heldigvis har han fått berga det meste av verdiene takket være flittig bruk av motorsaga.

Høy risiko for skader på utstyr og mannskap

Tore er en dreven tømmerhugger; han begynte med skogsarbeid allerede som 16-åring, og overtok hjemgården Kravik i en alder av 22 år. Her livnærer han seg i dag primært av skogsdrift, og har i tillegg 40 vinterfora sauer som bidrar til god landskapspleie ved å beite på utmark og jorder. 

Tore Kravik har 36 års erfaring fra skogsarbeid. I vinter har både han og motorsaga fått brynt seg litt ekstra på vindfallet etter høstens stormer. (Foto: Magne Thidemansen.)

36 års erfaring kommer godt med når Tore nå jobber lange dager med det aller farligste hogstarbeidet, nemlig vindfallhogst. Men hvorfor er egentlig vindfallhogst så farlig? 

– Ved felling av et stående tre er det enklere å vurdere hvordan vi skal felle treet for å få det til å falle på en hensiktsmessig måte. Ved felling av et tre som har veltet overende med rota stående opp så er det veldig uforutsigbart hvordan både rota og stammen vil oppføre seg på grunn av alle spenningene i treet. Da er det lett å få klemskader, både på utstyr og mannskap, forklarer Tore.

Ole Petter Skjerven er pensjonert skogbruker, arbeidende styreleder i Sikringsradioen og leder for Norges største sikringsradiolag i Lardal/Siljan-Larvik. Han støtter opp under at risikoene ved vindfallhogst er noe man må ta på alvor: 

– Dessverre skjer det stadig ulykker i forbindelse med vindfallhogst, også med døden til følge. Derfor er det særlig tre ting som er viktige å ha på plass når man skal rydde skog etter vindfall: Kompetanse om vindfallhogst, riktig utstyr for jobben og mulighet til å varsle raskt og effektivt. 

Livsviktig kompetanse

Tore og Ole Petter er enige om at det er viktig å ha kompetansen på plass før man legger ut på slikt arbeid, og at man aldri bør prøve seg på vindfallhogst for første gang alene.

– Kunnskap er sjelden ei tung bør å bære, konstaterer Tore. – Selv om du har motorsagkurs og erfaring fra ordinært skogsarbeid, så bør du helst også ha med deg noen med erfaring fra vindfallhogst første gang du legger til skogs for å rydde opp etter stormens herjinger. Har du lite eller ingen erfaring fra skogsarbeid, bør du overlate vindfallhogsten til andre.

Ole Petter Skjerven mener kompetanse, riktig utstyr og mulighet til effektiv varsling er de tre viktigste elementene for sikker håndtering av vindfall. (Foto: AT skog)

– Når det gjelder vindfallhogst så bør man jo ideelt sett overlate jobben til hogstmaskin, eller i det minste jobbe sammen med andre, men i praksis vet vi at det ikke alltid er så lett å få til, følger Ole Petter opp. 

Han forklarer at det særlig er et problem når store områder blir rammet slik som i høst. Hogstmaskinene har ikke kapasitet til å ta unna alt, og mange steder er det heller ikke framkommelig så da må man uansett ty til motorsaga. Med verdiene som står på spill, blir det også fort til at hver skogeier må sørge for sitt. 

Ti tips til deg som skal jobbe med vindfallhogst

Så hva er det viktigst å være oppmerksom på?  Her er Tore og Ole Petter dele sine viktigste tips til deg som skal jobbe med vindfallhogst: 

Vinsjen er et nyttig hjelpemiddel til å sikre rotvelta. Såfremt Tore kommer til med traktoren så taes vinsjen i bruk. (Foto: Magne Thidemansen.)
  1. Få hjelp av hogstmaskin eller ha med deg en hjelper hvis du kan. Før du jobber alene med vindfallhogst bør du ha grunnkunnskapene på plass og helst påbegynne arbeidet sammen med noen som har god erfaring med dette.
  2. Bruk verneutstyr, og sjekk at alt av utstyr er i orden før du legger til skogs.
  3. Med tele i jorda får spenningene i treet mindre effekt. Det betyr at kaldt vær er godt vær for vindfallhogst, og at du må være ekstra oppmerksom når minusgradene begynner å slippe taket.
  4. Rydd en retrett-vei før du starter slik at du har bedre mulighet til å komme deg unna i en farlig situasjon. 
  5. Se an hvordan treet ligger og vurder hvordan du best kan få skjært av rota. Stopp også opp underveis mens du skjærer og gjør en ny vurdering før du fortsetter. 
  6. Bruk hjelpemidler når du kan: Sikre rotvelt med vinsjen på traktoren, om du kommer til med denne. 
  7. Forbered deg mentalt på at hvis noe uforutsett skjer, så slipper du motorsaga og fokuserer på å komme deg vekk. En knust sag er bedre enn å selv bli skadet.
  8. Hvis du ser at det ikke går å få kappa rota på en sikker måte: Gå over til plan B og kapp stokken lengre ut selv om det går ut over verdien på tømmeret. 
  9. Sørg for å spise nok og ofte slik at du holder sansene skjerpa og unngår lavt blodsukker. Husk at de fleste ulykker skjer den siste timen før du skal spise eller avslutte for dagen. 
  10. Sørg for å ha sikringsradioen lett tilgjengelig på deg, helst på overkroppen og ikke i bukselomma da hofta lett kan komme i klem ved ulykker. 

Rask og effektiv varsling er god HMS

Tore fikk tidlig erfare at gode varslingsmuligheter er viktig når man jobber med det som betegnes som Norges farligste yrke: 

– I 1992 var faren min aleine i skogen og drev med snarekjøring av tømmer. Han stoppet traktoren og hoppet av for å hekte på et tre som lå ved veien, men håndbrekket ble ikke satt ordentlig på og den begynte å trille. Da faren min prøvde å komme seg opp i traktoren for å stoppe den, skled han og havnet under bakhjulet. Han satt i klem under hjulet og var hardt skadd, men heldigvis hadde han sikringsradioen på seg slik at han fikk varsla meg som var på skogsarbeid et annet sted. Dermed fikk jeg raskt skaffet hjelp slik at han berga livet.

Tore sørger alltid for å ha sikringsradioen lett tilgjengelig. Midt på dagen varsler han de hjemme at alt er greit. Med nødknappen kan han varsle 110-sentral i en nødsituasjon, og bli sporet ved hjelp av GPS-funksjon slik at hjelpemannskapet finner fram så raskt som mulig. (Foto: Magne Thidemansen.)

Denne opplevelsen bidro til at Tore virkelig fikk øynene opp for hvor viktig det er å kunne varsle raskt og effektivt ved ulykker. Han engasjerte seg for å få etablert basestasjonen som i dag står plassert på Kravikåsen, og bidrar aktivt med ettersyn og vedlikehold av senderen her.

– På starten av 90-tallet hadde vi ikke mobiltelefon. Men 30 år seinere er det fortsatt store områder som er uten dekning så for oss som driver med skoging er det ikke nok å ha mobilen på innerlomma hvis det oppstår noe uforutsett og man har behov for å varsle. Sikringsradioen er jo også blitt mye bedre de senere årene. Nå har vi direkte oppkobling mot 110-sentralen, og de fleste radioene har i tillegg GPS slik at hjelpemannskapet finner fram. 

Heldigvis har Tore aldri vært nødt til å trykke på nødknappen, men det gir trygghet å vite at han har muligheten til det, særlig når han jobber alene. I tillegg bruker han radioen til å kommunisere med hogstmaskin og tømmerbil, og midt på dagen varsler han alltid de som venter hjemme så de vet at alt er greit. 

– Til skogs bærer jeg alltid både sikringsradioen og mobilen på meg. Har jeg mobildekning så ringer jeg, men når dekninga svikter så er det veldig greit å ha en radio liggende hjemme så jeg får varsla uansett, forteller Tore. 

– Og så er det viktig å huske på at i kritiske situasjoner vil sikringsradioen være mer effektiv for å varsle, selv om du skulle ha mobildekning, poengterer Ole Petter. 

– Det kan være kulde som går ut over batteritida, snø i ansiktet eller verneutstyr som gjør at ansiktsgjennkjenninga ikke fungerer, fingre som er våte av snø eller blod som gjør det vanskelig å finne fram på mobilen, enten du skal ringe eller bruke 113-appen. Og hvis situasjonen er alvorlig så teller hvert minutt. Med sikringsradioen er et trykk nok for å sikre at hjelpen kommer.

FAKTA om sikringsradioen:

  • Sikringsradioen  er en vhf-radio som tilbyr GPS-sporing og direkte kontakt med 110-sentralen gjennom ett enkelt tastetrykk.
  • Med kommunikasjon via sikringsradio og 150 basestasjoner har du alltid dekning der andre samband ikke når fram.
  • Dette gir deg høy grad av sikkerhet gjennom god tilgjengelighet og stabil kommunikasjon og visshet om at hjelpen alltid er tilgjengelig. 
  • Sikringsradioen har en batterilevetid på to til tre døgn og kan brukes helt ned til -30 grader.
  • Jaktradio er ikke det samme som sikringsradio, men flere typer jaktradioer kan omprogrammeres og oppgraderes til en sikringsradio.

Les mer om sikringsradio for skogbrukeren her.

Har du lest disse?

Riktig bruk av PMR-utstyr!

Det er viktig å kjenne til retningslinjer for bruk av ulike frekvenser i ditt PMR-utstyr, her er det mange som slurver. Nkom jobber også for å tilrettelegge best mulig for god bruk av PMR-utstyr!

Norges mest moderne og stilige sikringsradiobase?

Seljord sikringsradiolag har gjennom 2021 gjort en formidabel jobb med oppgradering av sin baseplassering. Vi kan vel med letthet si at dette nå er landets flotteste “sikringsradio-bu” hvis vi lar arkitektur være en avgjørende faktor!