Nå har denne også blitt uvurderlig for Synne under dyresankinga

Husdyr og sikringsradio

Storfebonden Synne Vahl Rogn skaffet seg i utgangspunktet sikringsradio til bruk på jakt og i skogsdrift. Da hun etter hvert begynte med dyrehold i tillegg ble også bruksområdene for sikringsradioen utvidet. Nå er den et uvurderlig arbeidsverktøy for den driftige storfebonden.

I dag driver Synne en gård med kjøttfe og har mange beitedyr som ofte trenger tilsyn og skal sankes inn om høsten. Sankingen foregår ofte i kupert terreng med mange topper og daler som bryter direkte radiosignal. Sikringsradioen sørger for at alle hører alle via områdets basestasjon selv om de må følge dyrene bak neste topp.

– At vi kan kommunisere med andre i området ved blant annet gjerdesjekk og dersom dyr bryter seg ut, synes jeg er bra. Det er også hensiktsmessig at vi er flere som bruker sikringsradio som gjensidig kommunikasjonskanal under beitesjekk, sanking eller tilsyn, forteller hun.

I Norge meldes det jevnlig om ulykker i forbindelse med dyresank og tilsyn. I områder med ulendt terreng og glatt underlag vil det alltid være fare for fallulykker. I tillegg opplever en dessverre også at enkelte får illebefinnende. Da er det avgjørende å raskt kunne tilkalle hjelp. Synne opplever det derfor som en stor fordel med tanke på egen sikkerhet å ha med seg sikringsradioen når hun er på tilsyn alene på beitet. 

Sikringsradio med mange bruksområder

Men det er ikke bare i utmarka at sikkerheten bør være i fokus hos storfebøndene. I fjøset, under kalving kan det også oppstå farlige situasjoner som fører til at man har behov for nødhjelp. 

–  Kyr er store dyr, så det er alltid lurt å være føre var, poengterer Synne. Hun har heldigvis ikke opplevd å selv være i en nødsituasjon, men kjenner til andre som har vært utsatt for skremmende opplevelser:  

– En venninne av meg ble en gang klemt mellom grind og vegg i fjøset av ei ku, og hun ble da liggende der helt til mannen hennes oppdaget henne. Heldigvis gikk det bra med henne da. Jeg kjenner også til noen som har blitt angrepet av egne dyr på beitet. Det er derfor en stor fordel å ha med seg sikringsradio, slik at man kan få rask og effektiv hjelp når uhell skjer. Det er også en fordel at de nye sikringsradioene har GPS og kan lokalisere hvor man befinner seg i terrenget.

Sikringsradioen har med andre ord blitt viktig for Synne, både som kommunikasjonsverktøy og HMS-tiltak.

– Alt i alt er jeg veldig fornøyd med sikringsradio til mitt bruk, avslutter hun.

Synne Vahl Rogn i fjøset sammen med ei ku.

Synne Vahl Rogn forteller at hun alltid tar med seg sikringsradio i fjøset, for det kan oppstå nødsituasjoner der også.

Nødknapp som redder liv

Med en batterilevetid på mellom to og tre døgn, og en nedre temperaturgrense på -30 grader holder også radioen ut der mobiltelefoner kommer til kort.

Den mest populære utgaven av sikringsradioen har GPS. Trykker du på nødknappen under et krisetilfelle kommer du i direkte kontakt med 110-sentralen – som i løpet av et blunk får vite hvem du er, hvor du er og hvilke pårørende som skal kontaktes.

Er det nødvendig å tilkalle helikopter, blir denne informasjonen raskt og effektivt overført direkte til helikopterets systemer. Det sikrer at hjelpen kommer raskere av gårde med kartruter som allerede er lagt inn i systemet. 

Sikringsradioen betyr økt trygghet for de som jobber i områder med dårlig mobildekning. For uansett hvor godt mobildekningen bygges ut i Norge, vil det alltid være steder med dårlig dekning. Disse stedene vil være ulønnsomme å bygge ut fordi det ikke er så mange som bor eller ferdes der. 

– At du alltid har mulighet til å tilkalle hjelp er god HMS. Det skjer mange ulykker i landbruket og skogbruket hvert eneste år. Når du bare trenger å trykke på en knapp er hjelpen kort unna, sier Ole Petter Skjerven. Han er leder i Lardal, Siljan og Larvik sikringsradiolag med 750 radioer tilknyttet. 

Skjerven poengterer at sikringsradioen ikke er det samme som en vanlig jaktradio:

– Det er bare sikringsradioen som har aktiv nødfunksjon og som gir deg rettmessig tilgang til å bruke sikringsradioens kanaler. Det betyr igjen lengre rekkevidde og bedre dekning takket være alle basestasjonene våre. 

Basestasjonene er plassert på topper og drives av egne strømkilder som solceller og brenselceller. Det er disse dedikerte basestasjonene som gjør sikringsradioen til et unikt kommunikasjonssystem. Dette har mange gårdbrukere, jegere, skogsfolk og beredskapsansvarlige oppdaget. Ofte er det da radioene med GPS de velger å investere i.

Skjerven understreker at det viktigste du kan gjøre for egen og andres sikkerhet under dyresank og tilsyn er å sørge for rask varsling når uhellet er ute. Det er denne muligheten som gjør sikringsradioen uvurderlig som kommunikasjonsverktøy:

– Ved bare å trykke ned én knapp kommer du i kontakt med 110-sentralen som straks vet hvem du er. Velger du en radio med GPS vet også hjelpemannskapene hvor du befinner deg i det du tilkaller hjelp.

En del av norsk beredskap

Helt siden midten av 1980-tallet har sikringsradioen vært på markedet og sikret god beredskap i krisesituasjoner. For når strømmen er borte og alt av infrastruktur svikter, er radiokommunikasjon det eneste du fortsatt kan stole på. Med en sikringsradio er du også sikret enda bedre dekning enn med en jaktradio – det sørger de 145 basestasjonene for. 

Sikringsradioen  er av den grunn hentet inn i beredskapssamvirket til flere av landets kommuner. Når strøm-  og telesambandene er nede på grunn av blant annet ekstremvær, gir sikringsradioens samband mulighet til å opprettholde samfunnskritisk kommunikasjon. Flere sykehjem og hjemmetjenester har også valgt sikringsradioen som sitt viktigste kommunikasjonsnett i kriser

FAKTA

  • Sikringsradioen  er en vhf-radio som tilbyr GPS-sporing og direkte kontakt med 110-sentralen gjennom ett enkelt tastetrykk.
  • Med kommunikasjon via sikringsradio og 145 basestasjoner har du alltid dekning der andre samband ikke når fram.
  • Dette gir deg høy grad av sikkerhet gjennom god tilgjengelighet og stabil kommunikasjon og visshet om at hjelpen alltid er tilgjengelig.
  • Sikringsradioen har en batterilevetid på to til tre døgn og kan brukes helt ned til -30 grader.
  • Jaktradio er ikke det samme som sikringsradio, men flere typer jaktradioer kan omprogrammeres og oppgraderes til en sikringsradio.

 

Les mer om sikringsradioen og dyresank her. 

Har du lest disse?

To generasjoner på dugnad for Sikringsradioen

Innsatsen som Kjell Lande, sønnen Roar og de andre frivillige i sikringsradiolaget i Bygland legger ned er helt uvurderlig for de som bruker sikringsradio i området.