Lars drar aldri til skogs uten denne

20210224-DSC_4287

Jobber eller ferdes du på steder med dårlig eller ingen mobildekning? Da er det én ting du må huske på før du drar hjemmefra.

Det siste kona mi spør meg om når jeg går ut døra er om jeg har husket radioen, sier skogeier Lars Bergsli.

Tenk deg at du jobber i skogen langt fra folk, fjernt fra vei og kjente gateadresser. Plutselig kutter du deg i beinet. Du trenger øyeblikkelig hjelp, men med begrenset bevegelse i kroppen får du ikke fatt i mobiltelefonen som ligger i bukselomma. Når du endelig får tak i mobilen oppdager du at dekningen er lik null samtidig som touchskjermen ikke reagerer fordi du har blod på fingrene.

I slike situasjoner er sikringsradioen redningen. Ved bare å trykke ned én knapp kommer du i kontakt med 110-sentralen som straks vet hvem du er. Velger du en radio med GPS vet også hjelpemannskapene hvor du befinner deg i det du tilkaller hjelp.

Lars Bergsli jobber i skogen i Svarstad i Larvik kommune. Dette er et område som ligger relativt sentralt. Likevel er flere steder uten mobildekning. 

Derfor har jeg alltid med meg sikringsradioen ut på skogsarbeid, på jakt, når vi skal bade eller bare plukke bær. Det er rett og slett en god og ordentlig sikkerhet, sier han.

En del av norsk beredskap

Helt siden midten av 1980-tallet har sikringsradioen vært på markedet og sikret god beredskap i krisesituasjoner. For når alt av infrastruktur svikter er det bare en ting som fungerer når det kommer til kommunikasjon: Nemlig radio.

Når strømmen er borte er radiokommunikasjon det eneste du kan stole på. Med en sikringsradio er du også sikret enda bedre dekning enn med en jaktradio – det sørger 150 basestasjoner for. 

Basestasjon på fjell
150 basesjoner med egne strømkilder sørger for god kommunikasjon også i nød- og krisesituasjoner.

Basestasjonene ligger på topper og drives av egne strømkilder som solceller og brenselceller. Det er disse dedikerte basestasjonene som gjør sikringsradioen til en unikt kommunikasjonssystem. Dette har mange gårdbrukere, jegere, skogsfolk og beredskapsansvarlige oppdaget. Ofte er det da radioene med GPS de velger å investere i.

Sikringsradioen brukes derfor i dag av flere kommuner som et nødsamband om alt annet faller ut. Flere sykehjem og hjemmetjenester har også valgt sikringsradioen som sitt viktigste kommunikasjonsnett i kriser.

I dag bruker 17 000 brukere sikringsradioen landet over. Under skogbranner er det et uvurderlig hjelpemiddel. Lars Bergsli, som også er en del av den lokale reservestyrken ved skogbranner, sier det er en stor fordel å ha direktekontakt med brannvesenet i slike situasjoner. 

Vi som er skogeiere er ofte mer lokalkjente enn brannvesenet. Når vi blir kalt ut får vi ofte en SMS. Da er det bare å ta med sekken og sikringsradioen, sier han.

Nødknapp som redder liv

Med en batterilevetid på mellom to og tre døgn, og en nedre temperaturgrense på -30 grader holder også radioen ut der mobiltelefoner kommer til kort.

Den mest populære utgaven av sikringsradioen har GPS. Trykker du på nødknappen under et krisetilfelle havner du rett hos 110-sentralen som i løpet av et blunk får vite hvem du er, hvor du er og hvilke pårørende som skal kontaktes.

Med nødknappen er nærmeste nødsentral kun et enkelt trykk unna. Det sikrer god HMS for blant annet skogbrukere som Lars.

Er det nødvendig å tilkalle helikopter, blir denne informasjonen raskt og effektivt overført direkte til helikopterets systemer. Det sikrer at hjelpen kommer raskere avgårde med kartruter som allerede er lagt inn i systemet. 

Sikringsradioen betyr økt trygghet for de som jobber i områder med dårlig mobildekning. For uansett hvor godt mobildekningen bygges ut i Norge, vil det alltid være steder med dårlig dekning. Disse steder vil være ulønnsomme å bygge ut fordi det ikke er så mange som bor eller ferdes der. 

– At du alltid har mulighet til å tilkalle hjelp er god HMS. Det skjer mange ulykker i landbruket og skogbruket hvert eneste år. Når du bare trenger å trykke på en knapp er hjelpen kort unna, sier Ole Petter Skjerven. Han leder det største Norges største sikringsradiolag med 750 radioer i Lardal, Siljan og Larvik. Skjerven poengterer at sikringsradioen ikke er det samme som en vanlig jaktradio.

– Det er bare sikringsradioen som har aktiv nødfunksjon, som gir deg tilgang til å bruke sikringsradioens kanaler og dermed også lengre rekkevidde og bedre dekning takket være alle basestasjonene våre.

De som jobber et stykke unna bebygde strøk vet hvor viktig det er å ha et system som aldri svikter og som alltid er tilgjengelig i nødsfall. Derfor har svært mange tømmerbilsjåfører, førere av skog- og kvistemaskiner alltid med seg en slik radio.

Det er HMS og trygghet i praksis, sier Skjerven.

Bergsli har ennå tilgode å bruke nødknappen, men synes det er godt å vite at den er der. Som aktiv skogbruker, jeger og del av reservestyrken ved skogbrann befinner han seg jevnlig i risikofylte situasjoner.

Bergsli legger ikke skjul på at yrket han har valgt er risikofylt, ja faktisk et av Norges aller farligste.

– Som skogbruker vet du aldri når du ligger fastklemt under et tre eller ombord i en traktor som har veltet. I en slik situasjon er det avgjørende å kunne tilkalle hjelp raskt og enkelt, understreker Bergsli.

Etter at Bergsli skaffet seg sikringsradio har han derfor aldri gått til skogs uten. Heldigvis har han fortsatt tilgode å bruke den i en nødsituasjon.

– Sikringsradioen gir meg trygghet i hverdagen. Den er enkel å betjene, har dekning der jeg trenger det og er i tillegg direkte oppkoblet mot nødsentralen. Å ha en mobiltelefon i lomma kommer ikke i nærheten engang – ja det kan nesten ikke sammenlignes, fastslår han.

Sikringsradioen er alltid ned Bergsli på jobb.

FAKTA

  • Sikringsradioen  er en vhf-radio som tilbyr GPS-sporing og direkte kontakt med 110-sentralen gjennom ett enkelt tastetrykk.
  • Med kommunikasjon via sikringsradio og 150 basestasjoner har du alltid dekning der andre samband ikke når fram.
  • Dette gir deg høy grad av sikkerhet gjennom god tilgjengelighet og stabil kommunikasjon og visshet om at hjelpen alltid er tilgjengelig. 
  • Sikringsradioen har en batterilevetid på to til tre døgn og kan brukes helt ned til -30 grader.
  • Jaktradio er ikke det samme som sikringsradio, men flere typer jaktradioer kan omprogrammeres og oppgraderes til en sikringsradio.

Les mer om Sikringsradioen her.

Har du lest disse?

Skogbrannsesongen banker på døren!

Dagens hendelse øst for Hvarnes, nesten på grensen til Sandefjord, bekrefter at årets skogbrannsesong er i anmarsj. Vi oppfordrer derfor sikringsradiobrukere om å lade radioer og ha de liggende klar som en beredskap!