Den gir Thomas en ekstra trygghet når han ferdes alene

Thomas Pettersen og sauer på beite

Thomas Pettersen driver gård i Vestfold og Telemark, hvor han har 25 ammekyr og 65 vinterfôra sauer, som alle er på utmarksbeite hele sommeren. Han forteller at han har brukt sikringsradio i forbindelse med dyresank i alle år – både som internkommunikasjon og som sikkerhet i tilfelle det skulle skje noe.

At det jevnlig meldes jevnlig om ulykker i forbindelse med dyresank og -tilsyn i Norge er kanskje ikke så rart. I områdene man ferdes er det gjerne både ulendt terreng og glatt underlag, noe som øker faren for fallulykker. Særlig i krevende situasjoner hvor man ikke bare har seg selv å tenke på, men også skal ivareta sikkerheten til dyra. Ekstra utsatt er man når man går alene uten andre som kan varsle eller hjelpe om uhellet skulle være ute. Da er det ifølge Thomas helt avgjørende å raskt kunne tilkalle hjelp på egen hånd:

– Jeg er den eneste som har sau i området og er dermed primært alene og leter etter sau. Det er ulendt terreng her og sauen går overalt, så for meg er sikringsradio en ekstra sikkerhet om jeg skulle havne i en ulykke. Det er i tillegg ganske varierende mobildekning der jeg ferdes, men med sikringsradioen vet jeg at jeg har forbindelse overalt. Så om jeg da skulle ligge med knekt bein i en skråning og ikke kommer meg noe sted, kan jeg med kun ett enkelt tastetrykk komme i direkte kontakt med 110-sentralen.

Når Thomas sanker storfe er de som oftest flere som er ute og leter. Da bruker han sikringsradioen som et internsamband for å kommunisere med de andre på sankelaget. Sankingen foregår ofte i kupert terreng med mange topper og daler som bryter direkte radiosignal. Sikringsradioen sørger for at alle hører alle via områdets basestasjon, selv om de må følge dyrene bak en topp eller nedi en dal.

– Når man man får kommunisert med de andre slik at man vet hvor dyrene er og hvordan man skal bevege seg i terrenget, så blir jobben min så mye enklere, utdyper Thomas.

Thomas Pettersen er den eneste sauebonden i området, så for han er sikringsradio en ekstra sikkerhet om han skulle ha behov for nødhjelp.

 

Nødknapp som redder liv

Med en batterilevetid på mellom to og tre døgn, og en nedre temperaturgrense på -30 grader holder også radioen ut der mobiltelefoner kommer til kort.

Den mest populære utgaven av sikringsradioen har GPS. Trykker du på nødknappen under et krisetilfelle kommer du i direkte kontakt med 110-sentralen – som i løpet av et blunk får vite hvem du er, hvor du er og hvilke pårørende som skal kontaktes.

Er det nødvendig å tilkalle helikopter, blir denne informasjonen raskt og effektivt overført direkte til helikopterets systemer. Det sikrer at hjelpen kommer raskere av gårde med kartruter som allerede er lagt inn i systemet. 

Sikringsradioen betyr økt trygghet for de som jobber i områder med dårlig mobildekning. For uansett hvor godt mobildekningen bygges ut i Norge, vil det alltid være steder med dårlig dekning. Disse stedene vil være ulønnsomme å bygge ut fordi det ikke er så mange som bor eller ferdes der. 

– At du alltid har mulighet til å tilkalle hjelp er god HMS. Det skjer mange ulykker i landbruket og skogbruket hvert eneste år. Når du bare trenger å trykke på en knapp er hjelpen kort unna, sier Ole Petter Skjerven. Han er leder i Lardal, Siljan og Larvik sikringsradiolag med 750 radioer tilknyttet. 

Skjerven poengterer at sikringsradioen ikke er det samme som en vanlig jaktradio:

– Det er bare sikringsradioen som har aktiv nødfunksjon og som gir deg rettmessig tilgang til å bruke sikringsradioens kanaler. Det betyr igjen lengre rekkevidde og bedre dekning takket være alle basestasjonene våre. 

Basestasjonene er plassert på topper og drives av egne strømkilder som solceller og brenselceller. Det er disse dedikerte basestasjonene som gjør sikringsradioen til et unikt kommunikasjonssystem. Dette har mange gårdbrukere, jegere, skogsfolk og beredskapsansvarlige oppdaget. Ofte er det da radioene med GPS de velger å investere i.

Skjerven understreker at det viktigste du kan gjøre for egen og andres sikkerhet under dyresank og tilsyn er å sørge for rask varsling når uhellet er ute. Det er denne muligheten som gjør sikringsradioen uvurderlig som kommunikasjonsverktøy:

– Ved bare å trykke ned én knapp kommer du i kontakt med 110-sentralen som straks vet hvem du er. Velger du en radio med GPS vet også hjelpemannskapene hvor du befinner deg i det du tilkaller hjelp.

En del av norsk beredskap

Helt siden midten av 1980-tallet har sikringsradioen vært på markedet og sikret god beredskap i krisesituasjoner. For når strømmen er borte og alt av infrastruktur svikter, er radiokommunikasjon det eneste du fortsatt kan stole på. Med en sikringsradio er du også sikret enda bedre dekning enn med en jaktradio – det sørger de 145 basestasjonene for. 

Sikringsradioen  er av den grunn hentet inn i beredskapssamvirket til flere av landets kommuner. Når strøm-  og telesambandene er nede på grunn av blant annet ekstremvær, gir sikringsradioens samband mulighet til å opprettholde samfunnskritisk kommunikasjon. Flere sykehjem og hjemmetjenester har også valgt sikringsradioen som sitt viktigste kommunikasjonsnett i kriser

FAKTA

  • Sikringsradioen  er en vhf-radio som tilbyr GPS-sporing og direkte kontakt med 110-sentralen gjennom ett enkelt tastetrykk.
  • Med kommunikasjon via sikringsradio og 145 basestasjoner har du alltid dekning der andre samband ikke når fram.
  • Dette gir deg høy grad av sikkerhet gjennom god tilgjengelighet og stabil kommunikasjon og visshet om at hjelpen alltid er tilgjengelig.
  • Sikringsradioen har en batterilevetid på to til tre døgn og kan brukes helt ned til -30 grader.
  • Jaktradio er ikke det samme som sikringsradio, men flere typer jaktradioer kan omprogrammeres og oppgraderes til en sikringsradio.

 

Les mer om sikringsradioen og dyresank her. 

Har du lest disse?

To generasjoner på dugnad for Sikringsradioen

Innsatsen som Kjell Lande, sønnen Roar og de andre frivillige i sikringsradiolaget i Bygland legger ned er helt uvurderlig for de som bruker sikringsradio i området.