To generasjoner på dugnad for Sikringsradioen

I 40 år har Kjell Lande sikret tryggere ferdsel på heia. Nå er også sønnen Roar Støbet Lande en del av sikringsradiolaget i Bygland.

Far og sønn Kjell og Roar Lande og de andre frivillige i sikringsradiolaget i Bygland er uunnværlige for de som bruker sikringsradio. Takket være dem holdes basestasjonen på Lysheia i god stand slik at folk som ferdes i utmarka har en trygg kommunikasjonskanal.

Givende arbeid

–Sikringsradioen står på stuebordet og med den sjekker jeg at basestasjonen på heia fungerer. Det gjør jeg hver eneste dag og det er et ansvar jeg trives med. Opp gjennom årene har sikringsradioens ve og vel blitt en naturlig del av hverdagen min, humrer Kjell.

Ikke så rart kanskje, når den tidligere sauebonden har vært ildsjel og leder i Bygland Sikringsradiolag i 40 år, ja faktisk helt siden 1983. Utallige timer frivillig arbeid er lagt ned for å gi de som bruker sikringsradioen et sikkert og stabilt system. 

I de senere årene har også sønnen Roar blitt en del av sikringsradiolaget i den lille kommunen i Setesdalen i Agder fylke.

– Radiosignalene gir deg milevis med rekkevidde når ingenting annet fungerer, og er den eneste velfungerende måten å kommunisere på når man er på heia. Det ligger en stor trygghet i det. Derfor er det viktig for meg å bevare den tryggheten jeg har vokst opp med. Og derfor vil jeg hjelpe til med å holde basestasjonen i god stand, sier sønnen Roar.

Basestasjon med solcellepanel

For når basestasjonen trenger vedlikehold tar Kjell og Roar snøscooteren opp på Lysheia, som er en del av Roars eiendom. Der oppe skal basestasjonen med solcellepaneler, brenselcelle, batterier og aggregat holdes i stand.

Ettermiddagstimene som brukes oppe på heia i samarbeid med de andre i sikringsradiolaget er verdifulle, også sosialt.

–Det er hyggelig å være en del av noe og bli satt pris på. Jeg må også berømme Sikringsradioen sentralt. Med de har vi alltid hatt et enestående godt samarbeid, sier pappa Kjell.

Roar forteller at det foregår et generasjonsskifte i sikringsradiolagene over hele landet, og at det i årene som kommer trengs enda flere hender. –Det er et givende arbeid som i mange tilfeller kan utgjøre forskjellen på liv og død, sier Roar.

For i tillegg til at folk når hverandre i mils omkrets i kupert terreng hvor det ikke finnes mobildekning, er basestasjonen koblet til 110-sentralen i Arendal. 

–Dersom man trykker inn nødknappen på sikringsradioen får man automatisk kontakt med 110-sentralen. De kan også se hvem som eier sikringsradioen, forklarer Roar. 

Unik beredskap

Sikringsradioen er også viktig for beredskapen i Bygland kommune. Kjell og de andre sørger for at 12 sikringsradioer til enhver tid er klare til bruk ved skogbrann, leteaksjoner og lignende.

–Da strømmen forsvant i flere dager for noen år tilbake brukte kommunen sikringsradioer i hjemmetjenesten, brannvesenet og ambulansetjenesten. Da ble betydningen av sikringsradioer tydelig. For når ingenting annet virket var det sikringsradioer som ble brukt, forteller Kjell.

FAKTA

•  Med 145 basestasjoner som sikrer god dekning og mulighet for direkte oppkobling mot nærmeste 110-sentral via nødknappen, er Sikringsradioen uovertruffen som kommunikasjonsverktøy i områder uten mobildekning.
• Har du Sikringsradio med GPS kan nødsentralen innhente din posisjon ved anrop slik at du raskere kan få hjelp. 
• For å ha rett til å bruke Sikringsradioens frekvenser (herunder sanke-kanalene) må du være registrert i et sikringsradiolag og betale et årlig abonnement på 338 kr. 
• En jaktradio er ikke det samme som en Sikringsradio, men flere typer jaktradioer kan omprogrammeres til å bli en Sikringsradio.
• En sikringsradio kan ha en batterilevetid på opptil flere døgn og kan brukes helt ned til -30 grader. Det, i tillegg til lang rekkevidde, gjør Sikringsradioen svært godt egnet som kommunikasjonsverktøy i beredskapssituasjoner hvor annen kommunikasjon er nede som følge av bortfall av strøm og/eller tele.
• Sikringsradioen AS er et ikke-kommersielt selskap eid av Norges Skogeierforbund, Norsk Sau og Geit, Norges Bondelag og Norsk Landbrukssamvirke.
• Sikringsradioens basestasjoner driftes og vedlikeholdes av over 150 lokale sikringsradiolag som legger ned tusenvis av dugnadstimer hvert år for å sikre infrastruktur som bidrar til god dekning for alle Sikringsradioens abonnenter.